Året er 2013. Proffsyklist Lance Armstrong innrømmer at han systematisk har dopet seg gjennom karrieren, Kim Jong-un gjennomfører sin tredje atomprøvesprengning, og Justin Bieber holder tre utsolgte konserter på Telenor Arena.
Og jeg, Anders Medhus? Jo, jeg får min aller første online-coach. Nå skal jeg endelig komme i form – hurra. Hallingkroppen 2013, nå kjører vi. Eller?
Felles for alle fire hendelsene er at de på ingen måte er optimale. Mitt bidrag er hakket bedre for verden enn både Armstrong, Jong-un og Bieber, men dog.
Oppfølgingen med veileder gangen foregikk slik den fortsatt gjør hos mange coacher i dag: e-post og regneark. Det fungerte, men det var tungvint for begge parter.
Jeg vil bruke kreftene mine på å løfte benk, ikke på å knote med logging.
Jeg er praktiker i bunn, utdannet industrimekaniker og webmann. Når noe er tungvint, klarer jeg ikke la være å tenke: «Hvordan kan dette løses bedre?»
To forsøk, to rare navn
Så jeg bygde et forsøk på en coaching-plattform, sammen med et utviklerteam jeg fant på O’ store internett. Første unnfangelse bar det joviale navnet Fitnessfriend&Me. Senere ble det omdøpt til AWANED, som står for Awesome Workout And Nutritional Essential Database (Jeg kan umulig være den eneste som får flau smak i munnen av å lese ting jeg skrev på internett i 2013).
Prosjektet kom aldri helt i mål, men lærdommen tok jeg med meg videre.
Lærdommen
Som jeg forstod allerede den gang: Det viktigste er ikke flere fancy funksjoner, det viktigste er mindre friksjon. For æsj, så stress det er å logge de to pizzastykkene jeg tok ute på et filmoppdrag for Hallingcast, der jeg jobber til daglig. Eller føle presset på at man må spise nøyaktig det samme hele tiden fordi det er stress å regne samme makroene i den nye tomatsausen uten så mye fett, versus den andre tomatsausen med med renere varer.
Loggføring av pizza – eller pasta eller Napoli-bolle, nam, nam – skal ta sekunder, ikke minutter. Det samme med treningen: Skriver du 80x9,8,8 i notatboka, betyr det 80 kilo i tre sett, med ni, åtte og åtte repetisjoner. Et system må forstå det. Og et godt system må kunne plukke opp øvelser basert på tid (slik som planke). Bruker du den norske oppfinnelsen Myo-reps eller øvelser basert på kroppsvekt – så skal dette være vel så enkelt å logge.
Framvei
Arkitekttegningene bak coaching-plattformen ble liggende i årevis. Men i 2026 tok jeg dem opp igjen og børstet støvet av tastaturet. Masse koding, entusiasme og testing senere, ble Framvei født.
Framvei er en norsk plattform for kosthold, trening og framgang. Det er en coaching-plattform som gir coachen og klientene full oversikt.
Framvei består av «fram» og «vei», og er hentet fra boken ‘Gå’ av Erling Kagge. Poenget er å bevege seg framover, ett skritt om gangen. Glem perfeksjon; her er det retning som er cluet.
Midjemål
Jeg trengte et bevis på at Framvei faktisk hadde løst problemet som irriterte meg i 2013: Denne voldsomme friksjonen med logging av trening og kosthold. Dette må ikke bare være noe som ser bra ut i mitt eget hode. Derfor har jeg beta-testet Framvei selv, hver dag, sammen med en ekstern coach.
Coachen og jeg skrev som vanlig til hverandre på e-post, loggen foregikk i regneark og word. Mens jeg utviklet teknologien videre, lagde jeg en egen "coach-bruker" og forestilte meg hvordan coachen kunne få en enklere, mer effektiv hverdag,
Spoiler alert: Både jeg og coachen digger Framvei.
– Du logger og trener som en maskin, skrev coachen min. Og ja, det gjorde jeg. Aldri før hadde jeg brukt så lite energi på det heller. Lammeskank til middag hos han far? No problemo: Knips, et kjapt bilde og analysen på ernæringen var klar i løpet av sekunder. Det er faktisk ingen som setter et eneste spørsmålstegn bak det å ta et mobilbilde av maten i 2026 allikevel.
Og tenk: Coacher ser nok ikke i utgangspunktet på en gründer av potetgull (Kantefølflak) som sin drømmeklient.
Men tross et krevende utgangspunkt har jeg det siste året faktisk fått bedre vaner. Mer protein, bedre metthet, jevnere blodsukker og mer styrke i de øvelsene jeg følger med på (min favoritt er Rumensk markløft).
Vekten har stått omtrent stille. Men det interessante: Midjemålet har gått ned.
Coachen min så det før jeg gjorde det. Det er akkurat den typen framgang som blir usynlig hvis du ser deg blind på badevekten.
Det er hele poenget med Framvei, at du får en helt ny oversikt og kan begynne å måle tallene som faktisk betyr noe. Og det er lekende lett å fylle inn, takket være smarte KI-funksjoner, som blant annet gjør at jeg kan ta bilde av maten og få raskt svar på næringsinnholdet, fint for mat på reise eller i sosiale lag.
For perioder der jeg ønsker å prøve meg SOLO, har vi i Framvei også lagt til en KI-funksjon for å måle framgang.
Så hva har endret seg siden jeg prøvde online-coaching i 2013?
Badevekten mener fortsatt det samme om meg, og jeg lager fortsatt potetgull, driver et selskap nummer to, balanserer fritiden mellom familie og venner – lever ofte i en tidsklemme mellom hjemmet og arbeidsplassen. Men målebåndet forteller en hyggeligere historie, og jeg har bestemt meg for å høre på målebåndet – takket være Framvei. Og så er det så innmari mye enklere å holde oversikt, både for meg og for coachen min.